SKELLIGE-MANNEN OG KRAKEN

Intro

Han stod på klippen, så mot hav,

Vinden rev i skjegg og krav.

Krakens skygge lå i dyp,

Mannen sa: «I dag skal jeg».

Verse 1

Årene tynger, skuldrene brenner,

Bølgene slår, ingen vender.

Sanden i øynene, saltet i munn,

Havet er grådig — alltid for kun.

Vi drar i takt, vi drar i sår,

Hver muskel skriker, men ingen går.

Krakens pust er kald og våt,

Men vi har løfter vi må nå.

Pre-Chorus

Slit i ryggen, blod i hender,

Havet tar, men aldri sender.

Solen skjult bak tåkevegg,

Vi roder inn i evig regn.

Chorus

Skellige-mannen, med øks i hand,

Ror mot uhyret, mot svart land.

Saltet brenner, øynene svir,

Men han viker ikke — han står i virv.

Kraken våkner — dypt og stort,

Men mannen fra Skellige har aldri stått for kort.

Verse 2

Bølgene reiser seg som fjell,

Mannskapet hører dødens spell.

Årene brister, tauene slites,

Havet ler — og alt forgjettes.

Han ser tentaklene stige mot sky,

Men han roper: «Vi skal ikke fly!»

Med svette og blod og knuste bein,

Slår de mot skapningen — alene og sein.

Pre-Chorus

Slit i ryggen, blod i hender,

Havet tar, men aldri sender.

Solen skjult bak tåkevegg,

Vi roder inn i evig regn.

Chorus

Skellige-mannen, med øks i hand,

Ror mot uhyret, mot svart land.

Saltet brenner, øynene svir,

Men han viker ikke — han står i virv.

Kraken våkner — dypt og stort,

Men mannen fra Skellige har aldri stått for kort.

Bridge

Han hugger, han stikker, han kjemper i blinde,

Vannet blir rødt, men han må finne

En åpning, en sjanse, et siste drag —

Før kraken drar ham ned i svart.

Outro

Bølgene stilner — men mannen er vekk.

Bare vrakgods og en knust øks på dekk.

Skellige gråter, men havet ler —

Kraken sover — til neste vær.