DEƎVILICCA (Deǝvilicca)

Refreng

Hun går alene gjennom skogen nå

Månen hviler tungt mot huden hennes

Lytt til vinden, den taler sant

Ingen vei tilbake, natten er lang

Post-refreng

Å, å, å

Å, å, å

Vers 2

Greiner hvisker om det som skjuler seg her

Stien forsvinner under skrittene hennes

Et øye i mørket, hun tør ikke blunke

Skyggen av et pust i hvert tre

Pre-refreng

Hjertet banker, kulden kryper nærmere

Hun kjenner et pust hun ikke kan se

Refreng

Hun går alene gjennom skogen nå

Månen hviler tungt mot huden hennes

Lytt til vinden, den taler sant

Ingen vei tilbake, natten er lang

Post-refreng

Å, å, å

Å, å, å

Bro

Et fjernt skrik får henne til å stanse

Frosten biter dypere enn før

Hun famler i mørket, klamrer seg til håpet

Men bakken rører på seg, som om noe betrakter henne

Refreng

Hun går alene gjennom skogen nå

Månen hviler tungt mot huden hennes

Lytt til vinden, den taler sant

Ingen vei tilbake, natten er lang

Post-refreng

Å, å, å

Å, å, å

Outro

Hun hvisker lavt, men ekkoet svarer aldri

Skrittene bærer henne bort fra det hun husker

En skygge følger tett på, drar i tankene hennes

Skogen sluker stillheten, nattens evige pris

Å, å, å

Å, å, å

Dampende tåke legger seg over håret hennes

Fuktige blader mot bare føtter

Hun ser seg rundt, men alt er stille

Bortsett fra stemmen som... hvisker i natten

Noe i dypet lokker henne videre

Kulden stryker lett mot kinnet hennes

Hun samler mot i det tomme brystet

Ett siste skritt; det finnes ikke noe hjem lenger

Å, å, å

Å, å, å